Arveloven er en norsk lov som regulerer hvordan arv skal fordeles etter en persons død. Loven fastsetter hvem som har rett på arv, hvor mye de skal arve, og hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Arveloven gjelder for alle som har fast bopel i Norge, uavhengig av om de er norske statsborgere eller ikke.
Loven ble sist oppdatert i 2019 og trådte i kraft i 2021. Den nye loven er tilpasset dagens familiemønstre og tar hensyn til hva som anses som en rettferdig fordeling av arv. Blant annet har samboere med felles barn nå rett til å arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet, og ektefeller som ikke har livsarvinger vil arve alt etter den avdøde (
dødsbo).
Arveloven er en viktig lov som berører de fleste av oss på et eller annet tidspunkt i livet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av lovens bestemmelser og hvordan de kan påvirke ens arverettigheter.
Bakgrunn
Arveloven er en norsk lov som regulerer hvordan arv skal fordeles etter en persons død. Loven ble vedtatt i 1972 og
trådte i kraft i 1975. Arveloven har blitt endret flere ganger siden den ble vedtatt, og den siste store endringen ble gjort i 2021.
Formålet med arveloven er å sikre at arven fordeles på en rettferdig og forutsigbar måte. Loven fastsetter hvem som har rett til å arve, og hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Arveloven gjelder både for personer som dør med og uten testament.
Arveloven er delt inn i flere kapitler og består av totalt 90 paragrafer. De første kapitlene omhandler arv etter loven og retten til å sitte i uskiftet bo. Deretter følger kapitler om arv etter testament, sams regler om arv etter loven og arv etter testament, og til slutt kapitler om ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover.
Det er viktig å merke seg at arveloven kun gjelder for personer som er norske statsborgere eller som har fast bopel i Norge. For personer som ikke oppfyller disse kriteriene, vil andre lover og regler gjelde. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i gjeldende lover og regler før man lager et testament eller planlegger arven sin.
Hva er Arveloven?
Arveloven er en norsk lov som regulerer hvordan arv skal fordeles etter en persons død. Loven fastsetter hvilke personer som har rett til å arve, og i hvilken rekkefølge arven skal fordeles.
Ifølge arveloven har avdødes nærmeste familie førsteprioritet når det gjelder arv. Ektefelle og barn har fortrinnsrett til arv, og arven skal fordeles mellom dem etter en fastsatt rekkefølge. Dersom avdøde ikke har etterlatt seg noen nære slektninger, kan arven tilfalle andre personer som står avdøde nær, for eksempel søsken, besteforeldre eller tremenninger.
Arveloven gir også regler for hvordan arven skal fordeles dersom avdøde ikke har opprettet testament. Dersom avdøde har opprettet et testament, vil arven bli fordelt i henhold til testamentets bestemmelser.
Det er viktig å være klar over at arveloven kan fravikes ved opprettelse av testament. Dersom avdøde har opprettet et testament som er gyldig, vil arven bli fordelt i henhold til testamentets bestemmelser, selv om dette avviker fra arveloven.
Arveloven har gjennomgått flere endringer de siste årene for å tilpasses dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som anses som en rettferdig fordeling av arv. Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021.
Hvem kan arve?
Arveloven regulerer hvem som kan arve og hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Her er en oversikt over hvem som kan arve etter arveloven:
Nærmeste arvinger
En arveladers nærmeste slægtsarvinger er dennes børn. Børnene arver lige. Er et barn død, træder dets børn i dets sted og arver indbyrdes lige. På tilsvarende måde arver fjernere livsarvinger. Har arveladeren ikke efterladt sig børn eller andre livsarvinger, arver arveladerens forældre.
Ektefelle og samboer
En ektefelle eller samboer har rett til å sitte i uskifte med arveladerens formue. Dette betyr at ektefellen eller samboeren kan overta arven uten å måtte dele den med andre arvinger. For at samboere skal ha rett til å sitte i uskifte, må de ha bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst fem år, eller ha felles barn.
Andre arvinger
Dersom arveladeren ikke har noen livsarvinger, ektefelle eller samboer, vil arven gå til arveladerens øvrige slektninger. Arveloven angir en arverekkefølge som bestemmer hvem som har rett til å arve først. Arverekkefølgen er som følger:
- Foreldre og deres livsarvinger
- Besteforeldre og deres livsarvinger
- Oldeforeldre og deres livsarvinger
- Søsken og deres livsarvinger
- Halvsøsken og deres livsarvinger
- Fettere og kusiner og deres livsarvinger
Dersom arveladeren ikke har noen arvinger i noen av disse kategoriene, vil arven gå til staten som såkalt «herreløst gods».
Det er viktig å merke seg at arveloven kun gjelder dersom det ikke er opprettet et testament. Dersom det er opprettet et testament, kan arveloven fravikes, og arven kan fordeles på en annen måte enn det som er angitt i loven.
Arveklasser
Arveloven i Norge opererer med fire arveklasser, som bestemmer hvem som arver og i hvilken rekkefølge. Arveklassene er inndelt etter graden av slektskap med avdøde.
Første arveklasse
Første arveklasse består av avdødes livsarvinger, som er barn og barnebarn. Dersom avdøde har barn, arver disse 2/3 av arven, mens barnebarn arver 1/3. Hvis et av barna er dødt, går dets arv videre til dets egne livsarvinger. Hvis avdøde ikke har livsarvinger, går arven videre til andre arveklasser.
Andre arveklasse
Andre arveklasse består av avdødes foreldre og deres livsarvinger. Hvis avdøde ikke har livsarvinger, men har foreldre, arver disse 2/3 av arven. Hvis en av foreldrene er død, går dennes arv videre til dennes livsarvinger. Hvis avdøde ikke har foreldre eller livsarvinger, går arven videre til tredje arveklasse.
Tredje arveklasse
Tredje arveklasse består av avdødes besteforeldre og deres livsarvinger. Hvis avdøde ikke har livsarvinger, foreldre eller besteforeldre, går arven videre til fjerde arveklasse.
Fjerde arveklasse
Fjerde arveklasse består av staten. Hvis avdøde ikke har noen arvinger i de tre første arveklassene, går arven til staten.
Det er viktig å merke seg at arveloven kun gjelder dersom man ikke har opprettet et testament. Ved opprettelse av testament kan man selv bestemme hvem som skal arve, og man kan fravike arvelovens regler.
Fordeling av arv
Når en person dør, skal arven fordeles i henhold til arveloven. Loven fastsetter hvem som har rett til å arve, og hvordan arven skal fordeles. Arveloven gjelder fordeling av arv etter loven eller testament, ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og avtaler om arv.
Arveloven fastsetter en arverekkefølge som bestemmer hvem som har rett til å arve først. I utgangspunktet vil arven fordeles til de nærmeste slektningene, og det er barna som har førsteretten. Dersom avdøde ikke har barn, vil arven gå til avdødes foreldre, og dersom de heller ikke er i live, vil arven gå til søsken eller deres etterkommere.
Dersom avdøde har etterlatt seg ektefelle eller samboer, vil også disse ha rett til arv. Ektefeller har rett til å sitte i uskiftet bo, noe som betyr at de kan beholde alt avdøde eide uten å dele det med andre arvinger. Samboere har ikke rett til å sitte i uskiftet bo, men kan likevel ha rett til arv etter avdøde.
Det er viktig å merke seg at arveloven gir visse rammer for hva en arvelater med livsarvinger kan råde over ved testament. Dette betyr at en arvelater ikke kan testamentere bort hele formuen sin til noen andre enn sine livsarvinger. Arveloven fastsetter også
dødsbo regler for pliktdelsarv, som sikrer at livsarvingene alltid vil ha rett til en viss andel av arven.
Fordelingen av arv kan være komplisert, spesielt dersom det er uenighet mellom arvingene. Det kan derfor være lurt å søke juridisk hjelp dersom man er usikker på hvordan arven skal fordeles.
Arveavgift
Arveavgift er en avgift som betales til staten ved arv og visse gaver. Arveavgiften var en del av norsk lov fra 1916 til 2014, da den ble opphevet. Men det har vært snakk om å gjeninnføre arveavgiften, og det er derfor viktig å forstå hva det innebærer.
Arveavgiftssatser
Hvis arveavgiften gjeninnføres, vil arveavgiftssatsene være som følger:
| Arv/gave til: |
Satser: |
| Ektefelle/samboer |
6% |
| Barn, barnebarn, oldebarn, etc. |
6% |
| Foreldre, søsken, søskens barn, etc. |
10% |
| Andre |
15% |
Det er viktig å merke seg at det er et fribeløp på 1 million kroner per arving. Det betyr at arv under 1 million kroner er avgiftsfri. Hvis arven overstiger 1 million kroner, vil arveavgiften bli beregnet på hele beløpet, ikke bare det som overstiger 1 million kroner.
Skattefradrag
Det er mulig å få skattefradrag på arveavgiften ved å gi en gave til en veldedig organisasjon. Hvis man gir en gave på minst 5000 kroner, kan man få fradrag på 25% av gavebeløpet. Dette kan være en god måte å redusere arveavgiften på.
Konsekvenser av gjeninnføring av arveavgift
Hvis arveavgiften blir gjeninnført, vil det ha konsekvenser for mange mennesker. Det kan føre til at arvinger får mindre arv enn de hadde forventet, og det kan også føre til at flere velger å gi bort formuen sin mens de fortsatt er i live. Det er derfor viktig å være oppmerksom på arveavgiften og hvordan den kan påvirke ens økonomi.
Endring av arveloven
Den nye arveloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2019 og trådte i kraft 1. januar 2021. Loven ble vedtatt for å tilpasse dagens familiemønstre og oppfatninger av hva som anses som en rettferdig fordeling av arv i dag.
En sentral endring i den nye arveloven innebærer at pliktdelsarven til livsarvinger vil øke fra kr 1.000.000,- til 15G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp). Endringen innebærer en begrensning i mulighetene til å bestemme fordelingen av ens formue i testament. Pliktdelsarven utgjør som utgangspunkt 2/3 av den formue man etterlater seg.
En annen endring i arveloven er at arvelater nå kan gi arv til steforeldre og deres slektninger på lik linje med biologiske foreldre og deres slektninger. Tidligere var det kun mulig å gi arv til biologiske foreldre og deres slektninger.
Det er også blitt enklere å gi bort gaver og forskudd på arv uten at det skal medføre skatt. Dette gjelder gaver og forskudd på arv på inntil 1 million kroner til hvert barn, barnebarn eller deres avkom.
Det er verdt å merke seg at den nye arveloven også inneholder enkelte overgangsregler som gjelder for testamenter som er opprettet før loven trådte i kraft. Det kan derfor være lurt å kontakte en advokat eller annen fagperson dersom man ønsker å opprette et testament eller har spørsmål om arv og arveloven.
